Fig. 1
Sitat av Mark Twain:
"Whenever you find yourself on the side of the majority, it is time to pause and reflect"
I det gamle Sovjet ble beslutninger i samfunnet tatt av makthaverne. Dersom man ønsket å diskutere eller opponere mot slike vedtak, resulterte det som regel i represalier og sosial utfrysing. På denne måten bygde makthaverne konsensus, enighet. Dette resulterte i et dårlig fungerende samfunnsmaskineri, og en presse som stort sett bare skrev det makthaverne ville den skulle skrive. Problemet var at pressen etter hvert var så ensrettet, at om det skjedde noe nytt som kunne gjenspeiles negativt på regjeringen, ble ikke nyheten dekket i massemedia, eller den ble i det minste kraftig kraftig forvrengt. Dette hanglet og gikk på et vis helt til ulykken i Tsjernobyl . Da ble hjelpearbeidet kraftig forsinket fordi informasjonen om ulykken ble forvrengt underveis til Moskva.
Politikere i den vestlige verden har i de senere år delvis fått i stand en tilsvarende, sovjetlignende mekanisme når det gjelder klimadebatten. Gammelmedia, dvs. aviser og fjernsyn, går stadig ut med at vitenskapen er avgjort, der er konsensus. Merkelig det, for på internett går debatten videre med stor intensitet. Norske aviser tillater også denne internettformen for meningsutveksling, men stort sett bare der. Tilhengere av konspirasjonsteorier ser allerede for seg en stor sammensvergelse med en planlagt kommunistisk overtakelse av verden.
Svaret varierer med hvem du spør. Politikere flest har et ganske klart syn på at det er enighet. Selv Fremskrittspartiet tør ikke nekte for høyt, de planlegger jo å gå i samarbeidsregjering ved neste valg, og er redd for sosial utfrysning.
Så har vi en stor gruppe – de som er uten formell utdanning innenfor realfag, og tror på politikernes mantra. Her befinner mange av medlemmene innenfor miljøbevegelsene seg. Representanter fra denne gruppen blir betegnende kalt for klimatroende, eller klimafundamentalister. Svært mange samfunnsvitere har tilhørighet her, da det virker som de tror det meste kan avgjøres med meningsmålinger. Journalister og redaktører flest ser også ut til å tilhøre denne gruppen.
En mindre gruppe, også uten formell naturfaglig utdanning, kjenner på seg at dette ikke stemmer helt. Noen av disse har sikkert det vi kaller “sunt bondevett”. Det kan være en av grunnene til at de nekter å tro på skremslene. En vanlig måte å avfeie denne gruppen på, er å sette økenavn som klimatullinger, klimanektere og klimafornektere på dem.
Mange klimaforskere hevder utad at det hersker enighet. Dette ser spesielt ut til å gjelde de grupperingene som er avhengig av at folk tror på skremslene, slik at de kan fortsette å få bevilgninger til forskningen sin. Siden disse forskerne er med og vedlikeholder troen på klimatruslene, kalles de gjerne for alarmister, eller klimaskremmere. Også uttrykket "bedwetters" - sengevætere, er også brukt om disse.
Det finnes en god del opportunister som velger å utnytte skremslene til egen vinning. Al Gore er et godt eksempel. I en senatshøring i USA har han innrømmet at han er medeier i et firma som har milliardinvesteringer i kjøp og salg av klimakvoter. Link her: http://www.youtube.com/watch?v=WbLK4RZDdzI Litt mer forklaring om hele systemet Al Gore er innblandet i: http://pajamasmedia.com/blog/will-obamas-goldman-sachs-attack-expose-al-gore-or-other-dems/?singlepage=true
Noen akademikere med naturvitenskapelig bakgrunn ser på hypotesene som er fremmet, og sammenholder det med eksperimenter og målinger. Vi mener at det er mulig å forholde seg mer edruelig til stoffet. Ellers risikerer vi at naturvitenskapen i ettertid vil slite med et alvorlig troverdighetsproblem. Alarmistene bruker ofte betegnelsen klimanektere på oss. En mer riktig betegnelse ville vel vært klimaagnostiker eller klimarealist.
Nå finnes det ikke noen formell “klimaforskerutdannelse”. Klima påvirkes av en mengde parametre, der både geologi, biologi, zoologi, paleontologi, kjemi, fysikk, astronomi , meteorologi m.m. inngår som relevante fagområder. Mange forskere innenfor disse fagområdene har deltatt i en diskusjon som stadig øker i omfang. Her er den eneste konsensus at det ikke er noen konsensus om klimapåvirkningen. Konsensus er et meningsløst begrep innenfor naturvitenskap. I korte trekk består den naturvitenskapelig metode i følgende trinn:
Dersom det er noe man ønsker å studere, former man en hypotese. Denne testes så ved hjelp av eksperiment/målinger. Dersom målingene viser avvik fra teorien, må enten hypotesen omarbeides, eller betraktes som avkreftet.
Store Norske leksikon:
Hypotesen som forfektes av de som leverer informasjon til FNs klimapanel, er at menneskelig utslipp av klimagasser vil gi en dramatisk økning av temperaturene i verden. Dette kan skje både direkte og indirekte. I denne sammenheng skal menneskepåvirket utslipp av CO2 være den største synderen.
Kan så denne hypotesen bevises, eller i det minste sannsynliggjøres? Både ja og nei. Omtrent alle med naturvitenskapelig bakgrunn skjønner og er enig i at CO2 er en drivhusgass, og følgelig vil ha en viss varmende effekt på klimaet. Så langt er det enighet. Men om er virkningen farlig stor, mindre farlig, eller om den kan måles i det hele tatt, det strides man kraftig om.
Dette har tidligere vært en godkjent framstilling av de siste 2000 års middeltemperaturutvikling i verden:
Referanser:
Loehle, C. 2007. A 2000-year global temperature reconstruction based on non-tree ring proxies. Energy and Environment, 18, 1049-1058.
Loehle, C. and J.H. McCulloch. 2008. Correction to: A 2000-year global temperature reconstruction based on non-tree ring proxies. Energy and Environment, 19, 93-100.
Her finner vi både den varme perioden i vikingetiden og “den lille istiden” som ga trange tider og hungersnød i store deler av Europa. Problemet med denne grafen (for alarmistene) er at den tydelig viser at det var varmere på jorda i perioden mellom år 800 og år 1000, enn det er nå. En ting er klart, menneskelig utslipp av CO2 var vesentlig mindre på 800-tallet enn det er i dag. Den totale mengden av CO2 i atmosfæren var også mindre. Hvordan kan dagens CO2-utslipp da være truende for klimaet?
Et vanlig triks for å la slike grafer virke mer overbevisende i forhold til argumentasjonen om den skremmende utviklingen i senere tid, er å kutte ned figuren slik:
Fig. 3
Fra en publisering av Klima- og
forurensningsdirektoratet
Dato 02.06.2010
Slik får man gjemt unna den tidlige, varme perioden. Dette er en metode alarmistene ofte benytter i rapportene sine. Men dette er påpekt, så det måtte hardere virkemidler til, om folk skulle overbevises. Da hadde det nok vært kjekkere for alarmistene om grafen hadde sett slik ut:
Mann made global warming
Her var det behov for å skrive om de siste 1000 års klimahistorie. Klimaforskeren Michael E. Mann konstruerte derfor denne grafen i 1998 på grunnlag av treringer, iskjerner, koraller og andre såkalte proksier (indirekte temperaturmålinger). Her er den varme perioden under vikingetida, og den lille istida jamnet ut slik at de nesten ikke vises. I tillegg viser grafen en truende temperaturstigning i våre dager. Fordi Mann er en av hovedleverandørene til klimapanelet, ble denne grafen snart tatt i bruk av FN som et sannhetsbevis på at menneskepåvirket CO2-utslipp var skadelig, og måtte stoppes.
Fremstillingen av denne “hockeykøllegrafen” lider av metodiske svakheter og feil. Dette ble påvist av herrene Stephen McIntyre and Ross McKitrick, men det tok mange år før Mann ville utlevere grunnlagsdata. Da datamaterialet til slutt ble sluppet fri, viste det seg at dataene var håndplukket for nettopp å gi grafen den formen den hadde. Her var det spesiell utplukking av treringsproksier kombinert med mildest talt tvilsom vektlegging av de forskjellige måleseriene som ga grafen denne utflatingen av tidligere tiders temperaturer og den sterke stigningen i senere år. Andre forskere som samarbeidet med Mann har flere ganger gjenskapt lignende “hockeykurver”, også med hovedvekt på andre proksier enn treringer, men alle er blitt avslørt med tilsvarende metodiske svakheter. Det siste, og værste tilfellet er kanskje der temperaturgrafen ble snudd opp ned for å få frem den skremmende temperaturstigningen (se linkene nedenunder). Sjekker man Wikipedia, påstås det fremdeles at Manns graf gjelder. Dette viser ett av problemene ved å stole for mye på Wikipedia.
Finsk fjernsyn har vist hvordan prosessen med avsløringen av feilene ved grafen har vært:
http://dotsub.com/view/19f9c335-b023-4a40-9453-a98477314bf2
Tekstingen på engelsk av dette programmet er her:
Et sitat fra denne tekstingen:
Dr. Atte Korhola, professor of environmental change at the University of Helsinki, is an expert in lake sediment studies.
Atte Korhola: “Some curves and data have been used upside down, and this is not a compliment to climate science. And in this context it is relevant to note that the same people who are behind this are running what may be the world’s most influential climate website, RealClimate. With this they are contributing to the credibility of science – or reducing it. And in my opinion this is alarming because it bears on the credibility of the field, and if these kinds of things emerge often – that data have been used insufficiently or even falsely, or if data series have been truncated or they have not been appropriately published (for replication), it obviously erodes the credibility, and this is a serious problem.”
Vi står da tilbake med grafen av C. Loehle and J.H. McCulloch, som ble vist først. En foreløpig konklusjon må være at vi pr. dags dato ikke har, eller har hatt noen skremmende temperaturstigning de siste 2000 år. Det kan heller ikke sies at man ser noen klar sammenheng mellom menneskepåvirket CO2-utslipp, og temperaturøkningen, da det har vært varmere før. En måte å betrakte temperaturstigningen på, er at vi med litt hell kan komme tilbake til den tilstanden med tilnærmet middelhavsklima i sør-norge, som vi hadde under vikingetiden.
Klimamodeller benyttes til å “bevise” at vi fortsatt står foran en farlig klimakatastrofe om vi ikke minsker CO2-utslippene. Modellene spår om framtida! Men for at slike spådommer skal virke troverdige, må man i alle fall ha en forståelse av påvirkningen fra alle vesentlige parametre som inngår i klimadannelsen! En slik forståelse har man ikke i dag. De som har utarbeidet modellene innrømmer at man eksempelvis ikke har noen god teori om hva som påvirker skydannelse. Dette er et kjernepunkt, for variasjoner i skydekket vil kunne påvirke klimaet i langt større grad enn CO2-økningen gjør, selv om man benytter klimapanelets alt for store verdier for CO2-påvirkning. Forskere i CERN har sett på denne problematikken: http://cdsweb.cern.ch/record/1181073/ (slides fra kollokviet som vises i videoen finner du her: http://indico.cern.ch/getFile.py/access?resId=0&materialId=slides&confId=52576 )
Det modellene spår om, er at vi vil ha en økende temperaturstigning oppover i atmosfæren – slik:
Fingeravtrykk fra klimagasser basert på modellberegninger, slik det er fremstilt i IPCC klimarapport, figur 9.1 (side 675) - her som temperaturstigning i grader pr århundre (til 1999) for forskjellige geografiske bredder Høyde i km på høyre akse. Vi ser at det er beregnet en sterk temperaturøkning mellom 30N og 30S mellom 4 og 12 km høyde.
Men målinger gir dette bildet:
Observert temperatur i atmosfæren som funksjon av geografisk bredde og høyde. Figuren er basert på radiosonde data, og viser ingen oppvarming over ekvator slik som prognosene basert på modeller i fig. 1. (US Climate Change Program, CSSP-SAP 1.1 2006)
En liten repetisjon: En hypotese må kunne bekreftes eller avkreftes med hjelp av eksperiment og målinger. I dette tilfellet viser målingene ikke samsvar mellom teoretisk og målt temperaturutvikling! Klimamodellenes fremskrivning av klimautviklingen, som er ett av hovedargumentene til klimapanelet, holder ikke stikk. Hypotesen i sin nåværende form er derfor avkreftet.
"It doesn’t matter how beautiful your theory is, it doesn’t matter how smart you are. If it (your theory) doesn’t agree with experiment, it’s wrong."
Richard Feynman, Nobel laureate in physics
Klimapanelet har tatt dette til etterretning (rapporten i 2007), men likevel skriver de på side 730, at det har vært en "robust deteksjon" av troposfærisk oppvarming som skyldes antropogent (menneskelig) pådriv. Forstå det den som vil!
Klimamodellene har også innlagt andre parametre som skal forklare hvorfor økende mengde av CO2 gjør det målbart varmere på jorda. Her postuleres at det slipper ut mindre varmestråling til verdensrommet når CO2-konsentrasjonen øker. Omtrent alle modellene ser ut til å være konstruert på samme vis, og har slike parametre innlagt. Satellittmålinger viser at dette er feil.
ERBE representerer målingene, altså i hvilken grad utstrålingen fra jorda øker. Målingene er utført av Richard Lindzen, som har utviklet satellittmålinger av stråling, og er en av kapasitetene i verden på dette.
Wikipedia skriver dette om Lindzen:
IPCC activities
Lindzen worked on Chapter 7 of 2001 IPCC Working Group 1, which considers the physical processes that are active in real world climate. He had previously been a contributor to Chapter 4 of the 1995 "IPCC Second Assessment." He described the full 2001 IPCC report as "an admirable description of research activities in climate science" although he criticized the Summary for Policymakers. Lindzen stated in May 2001 that it did not truly summarize the IPCC report but had been amended to state more definite conclusions.] He also emphasized the fact that the summary had not been written by scientists alone. The NAS panel on which Lindzen served says that the summary was the result of dialogue between scientists and policymakers.
Vi har altså ett nytt tilfelle av manglende samsvar mellom hypotese og målinger. På atter et punkt er hypotesen avkreftet.
Fra 1995 ser det ut som den globale oppvarmingen har stoppet opp inntil videre. Mange alarmister, også Greenpeace, har derfor gradvis satt et nytt navn på den globale oppvarmingen. De stoler kanskje ikke helt på CO2-teorien mer? Nå heter det i mange sammenhenger "globale klimaendringer", eller "globale miljøendringer". Stoppen i temperaturstigningen stemmer selvsagt ikke med CO2-teorien. Siden CO2 allerede er utpekt til å være den store "syndebukken", har man derfor begynt å lete etter andre områder som CO2 kan volde skade på. Den livgivende gassen som er helt nødvendig for fotosyntesen, forsøkes fortsatt fremstilt som truende forurensning. Faktum er at økt konsentrasjon av CO2 gir bedre avlinger og plantevekst. Gartnere flest vet dette, derfor slike reklamer: http://homeharvest.com/carbondioxideenrichmentemitter.htm
Nå er det enkelte forskergrupper som søker om bevilgninger for å vurdere forsuringen av havet. Den ene betenkningen etter den andre bekymrer seg for koraller og dyrearter som trues av utryddelse om CO2-innholdet i lufta blir større. Større CO2-konsentrasjon i luft gir større opptak av CO2 i havet. Slik mener man at havet blir farlig surere.
Problemstillingen kan til en viss grad forsvares når det gjelder ferskvann. Dette har man strevet med tidligere, men da var det SO2-gass som var årsaken. Kalking er et probat hjelpemiddel, om PH-verdiene blir for lave.
I havet har vi en helt annen reaksjon. Siden havet inneholder mange salter, og ionene til disse, har vi det som i kjemien kalles "buffer-virkning". Det betyr at CO2 som blandes ned i havvann i stor grad felles ut som salter. Førsteamanuensis i ressurs- og miljøgeologi ved Universitetet i Oslo, Tom V. Segalstad beskriver dette slik:
Uten å kunne påberope meg noen ekspertise når det gjelder videoproduksjoner, har jeg laget en liten (bare 36 sekunder lang) video av et kjøkken-eksperiment med CO2. Eksperimentet er nesten det samme som de fleste av oss gjorde på skolen, for å vise at luften består av ca. en femtedel oksygen og ca. fire femtedeler nitrogen. Eksperimentet viser at oksygen og nitrogen løses svært dårlig i vann, men at CO2 løses godt og raskt opp i vann. Denne lille videoen viser at et lite stearinlys flytende på vannet, brenner i luften inni et glass som settes over, ved at oksygenet i luften brenner til CO2. Vannet stiger opp i glasset fordi CO2, som erstatter oksygenet, raskt oppløses i vannet. Vannet her inneholder kalsiumioner Ca++, fordi vi først løste opp kalsiumhydroksid Ca(OH)2 i vannet. Den CO2 som ble produsert da oksygenet brant, reagerer med kalsiumionene for å danne fast kalsiumkarbonat CaCO3, som sees tydelig som en blakking av vannet når vi belyser det med lyset fra en lykt.
Dette lille kjøkken-eksperimentet demonstrerer den uorganiske karbonsyklusen i naturen. Oseanene tar ut vår menneskeskapte (antropogene) CO2-gass ved raskt å løse den opp som bikarbonat HCO3-, som videre feller ut fast kalsiumkarbonat med oseanenes oppløste kalsiumioner, enten organisk i kalkdannende organismer eller utfelles uorganisk. Vi observerer at kalsiumkarbonat CaCO3 utfelles, og oppløses ikke ved denne prosessen, fordi bufring i oseanene gjør at det holdes en konstant pH rundt 8. Vi observerer også at CO2 løses meget raskt opp i vannet, stikk i strid med det som hevdes av FN's klimapanel IPCC, at det skulle ta 50 - 200 år før dette vil skje. Prøv det selv hjemme i ditt eget kjøkken! Link til videoen her: http://www.youtube.com/watch?v=sjxUwDTkd4g
Her er noen sitater fra en høring i det amerikanske senatet (2008 - 2009):
(link her: http://epw.senate.gov/public/index.cfm?FuseAction=Files.View&FileStore_id=83947f5d-d84a-4a84-ad5d-6e2d71db52d9 )
Dr. Richard Lindzen, Former IPCC Lead Author, an Alfred P. Sloan Professor of Meteorology, MIT:
"Controlling carbon is kind of a bureaucrat's dream. If you control carbon, you control life. ... [The IPCC is] not 2,500 people offering their consensus, I participated in that. Each person who is an author writes one or two pages in conjunction with someone else...but ultimately, it is written by representatives of governments, of environmental organizations."
*Dr Vincent Gray; Expert Reviewer of every draft of the IPCC reports since 1990, climate researcher and author of more than 100 papers: "The claims of the IPCC are dangerous unscientific nonsense."
*
Dr. John Christy; IPCC Lead Author in 2001, says on CNN, May 2, 2007 UN scientists attempting to distort the science for political purposes:
"I was at the table with three Europeans, and we were having lunch. And they were talking about their role as [IPCC] lead authors ... [and] how they were trying to make the report so dramatic that the United States would just have to sign that Kyoto Protocol."
*
Dr. Christopher W. Landsea, IPCC Author and Reviewer, atmospheric scientist, expert with NOAA's National Hurricane Centre. Resigned from the IPCC Fourth Assessment Report charging the UN with playing politics with Hurricane science:
"I am withdrawing because I have come to view the part of the IPCC to which my expertise is relevant as having become politicized. ... I personally cannot in good faith continue to contribute to a process that I view as both being motivated by pre-conceived agendas and being scientifically unsound."
*
Dr. Paul Reiter, IPCC participant, malaria expert, Centers for Disease Control and Prevention, professor of entomology and tropical disease at the Pasteur Institute. He resigned from the IPCC and had to threaten legal action to have his name removed from the IPCC:
"That is how they make it seem that all the top scientists are agreed. ... We have done the studies and challenged the alarmists - but they continue to ignore the facts, and perpetuate the lies."
*
Dr. Philip Lloyd (2009); IPCC Co-coordinating Lead Author and author of over 150 papers:
"It isn’t necessary to list all the changes I have identified between what the scientists actually said and what the policy makers who wrote the Summary for Policy Makers said they said. The process is so flawed that the result is tantamount to fraud. As an authority, the IPCC should be consigned to the scrapheap without delay.
*
Dr. John S. Theon, retired Chief of the Climate Processes Research Program at NASA:
“My own belief concerning anthropogenic climate change is that the models do not realistically simulate the climate system because there are many very important sub-grid scale processes that the models either replicate poorly or completely omit. Furthermore, some scientists have manipulated the observed data to justify their model results. In doing so, they neither explain what they have modified in the observations, nor explain how they did it. They have resisted making their work transparent so that it can be replicated independently by other scientists. This is clearly contrary to how science should be done. Thus there is no rational justification for using climate model forecasts to determine public policy,”
*
De som har kommet med disse uttalelsene, er ikke akkurat "mannen i gata". Dette er akademikere med naturfaglig utdanning. Alle er blant de ledende innenfor sine fagfelt. Men konklusjonene til klimapanelet er diktet opp av politikere og byråkrater, sterkt hjulpet av miljøvernorganisasjoner. Journalister flest ser ikke ut til å ville ta tak i dette stoffet, selv om det egenlig ville vært mulig å brette det ut som en storskandale på førstesidene. Hvorfor?
Jeg er ikke tilhenger av konspirasjonsteoriene. Sannsynligvis er mangelen på respons fra gammelmedia rett og slett på grunn av at de fleste journalister (og redaktører) totalt mangler naturfaglig bakgrunn. I tillegg ser det ser ut som den ryggmargsrefleksen som førte til Watergate-avsløringen mangler helt blant journalister nå til dags. En viss grad av politisk press kan kanskje også forekomme. Resten må vel skyldes redselen for sosial utfrysning om man tar tak i stoffet. Journalistene kjøper for lett argumentasjonen om at folk som mangler fagfellevurderte artikler innenfor klimaforskning ikke har rett til å uttale seg. Argumenter innenfor naturfag skal først og fremst vurderes ved eksperiment og målinger, ikke ved å slå opp i litteraturen for å se om uttalelsene kommer fra en person som har fagfellevurderte utgivelser innenfor klimaforskning. Det blir bare for dumt! I tillegg lar mange journalister seg for lett villede ved at såkalte "seriøse" forskere driver med mobbing av kritikerne. De ser ikke at dette er det samme som å "ta mannen i stedet for ballen".
Som vist i fig. 2, har klimaet blitt varmere siden 1700-tallet. Dette har skjedd før, og som vist tidligere, vi har hatt det varmere før. At isbreer smelter er selvsagt naturlig, når temperaturene har steget siden den lille istiden. Det må vi bare finne oss i, og ta hensyn til. Dette er ikke noen akselererende, rask prosess. Det er snakk om en havstigning på maksimalt ca 1 fot ( =33 cm) pr. århundre. Noen steder litt mer, andre steder betydelig mindre. Likevel vil den, om den fortsetter, få havet til å stige opptil ca. 70 meter høyere enn det er i dag. Må vi ikke da gjøre noe?
Havstigningen er langsom. I tillegg har den ikke akselerert de siste 100 år. Om prosessen fortsetter, ser det ut som om 70-meters-stigningen vil ta tusenvis av år. Regnestykket blir da: Ca. 70 m/ 0,33 m/århundre = 212 århundre = 21200 år. Om usikkerheten eventuelt er på +/- 10%, gir det bare 21200 +/- 2120 år. Da burde man vel ha tid til å forberede seg? De fleste steder i Norge har ikke havstigning i det hele tatt. Dette skyldes at Skandinavia hever seg raskere enn havstigningen, grunnet isen som lå over land den siste istiden. Dette kan verifiseres ved å slå opp i de offisielle målingene, f. eks.: http://tidesandcurrents.noaa.gov/sltrends/sltrends_global.shtml
Sjøkartverket har tilsvarende her: http://vannstand.statkart.no/index.php/nb/statistikk/midler
Mean Sea Level Trend
1617760 Hilo, Hawaii
The mean sea level trend is 3.27
millimeters/year with a 95% confidence
interval of +/- 0.35 mm/yr based on monthly mean sea level data from
1927 to 2006 which is equivalent to a change of 1.07 feet in 100 years.
Mean Sea Level Trend
1770000 Pago Pago, American Samoa
The mean sea level trend is 2.07
millimeters/year with a 95% confidence
interval of +/- 0.90 mm/yr based on monthly mean sea level data from
1948 to 2006 which is equivalent to a change of 0.68 feet in 100 years.
Mean Sea Level Trend
210-031 Lagos, Portugal
The mean sea level trend is 1.50 millimeters/year with a 95% confidence
interval of +/- 0.24 mm/yr based on monthly mean sea level data from
1908 to 1999 which is equivalent to a change of 0.49 feet in 100 years.
[Based on high and low waters for 1908-1961]
"Føre var"-prinsippet har vært trukket frem som argument for å fortsette med CO2-reduserende tiltak. Føre var mot hva? Det vi har gjennomgått til nå, viser at eventuelle oppvarmende effekter fra menneskpåvirkede utslipp av CO2 er veldig små. Mest sannsynlig drukner denne påvirkningen helt i de naturlige klimavariasjonene som likevel er der.
Kjøp og salg av klimakvoter vil derfor ikke ha noen målbar virkning på klimaet, men vil gi banker og regjeringer mulighet til å øke skatte- og avgiftsnivåret. Al Gore og likesinnede vil håve inn penger. Frakt og matvarer blir dyrere. Folk i u-land vil lide unødig, de vil kanskje få sultkatastrofer. Ikke fordi det er for lite mat i verden, men den blir for kostbar. Er det en slik utvikling vi vil ha?
Dette er den egentlige, akademiske stridens kjerne. Hvilke forskere som mener hva om dette, har sannsynligvis sammenheng med den akademiske bakgrunnen vedkommende forskere har. Dette gir forskjellige utslag, avhengig hvor disse personene er plassert i hierarkiet i forhold til klimapanelet og de enkelte lands forskningsorganisasjoner.
Her er eksempel på en, som egentlig ikke var skeptiker i utgangspunktet:
Dr. Andrew A. Lacis
Affiliation: National Aeronautics and Space Administration
NASA Goddard Institute for Space Studies
2880 Broadway
New York, NY 10025 USA
E-mail: Andrew.A.Lacis@nasa.gov
Phone: (212) 678-5595
Education:
B.A., Physics, 1963, University of Iowa
M.S., Astronomy, 1964, University of Iowa
Ph.D., Physics, 1970, University of IowaHan sier om kapittel 9 i klimarapperten, der det påstås at klimpåvirkningen klart er menneskepåvirket:
"There is no scientific merit to be found in the Executive Summary. The presentation sounds like something put together by Greenpeace activists and their legal department. The points being made are made arbitrarily with legal sounding caveats without having established any foundation or basis in fact. The Executive Summary seems to be a political statement that is only designed to annoy greenhouse skeptics. Wasn’t the IPCC Assessment Report intended to be a scientific document that would merit solid backing from the climate science community – instead of forcing many climate scientists into having to agree with greenhouse skeptic criticisms that this is indeed a report with a clear and obvious political agenda. Attribution can not happen until understanding has been clearly demonstrated. Once the facts of climate change have been established and understood, attribution will become self-evident to all. The Executive Summary as it stands is beyond redemption and should simply be deleted."
Gammelmedia er svært selektive når de henter forskere til å uttale seg i klimadebatten. NRK og de største avisene kontakter som regel CICERO eller Bjerknessentret når de vil ha slike kommentarer. La oss eksempelvis se på CICERO (senter for klimaforskning - opprettet av Gro H. Brundtland):
"CICERO som fra begynnelsen av fikk
navnet "Institutt for klimapolitikk" og hadde opprinnelig følgende ordlyd
i sin formålsparagraf:
"Å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å løse
det menneskeskapte klimaproblemet". Denne
formålsparagrafen tar hardt i, da det ikke uten videre er gitt at et slikt
problem finnes. Etter hvert som diskusjonen om klimaendringer tiltok i styrke,
fant de at det ville være klokest å moderere ordlyden, så nå ser den slik ut:
"Stiftelsens oppgave er å drive forskning, utredning, rådgivning og informasjon om klimarelaterte globale miljøspørsmål og internasjonal klimapolitikk med sikte på å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å redusere klimaproblemet og å styrke det internasjonale klimasamarbeidet."
CICEROs høyprofilerte, politiske rolle, har medført at instituttet har hatt flere deltakere plassert som leverandører til klimapanelets vitenskapelige vurderinger. Har man sett massemedias kontakt med denne institusjonen, vil man ha oppdaget at hovedargumentasjonen, gang på gang har vært at folk som ikke har fagfellevurderte artikler innenfor klimavitenskap, ikke har rett til å delta i debatten. Svært ofte er det direktøren sjøl som er hentet ut for å uttale seg. Spør journalistene noen gang om han selv har slike fagfellevurderte publikasjoner på merittlisten? Aldri! Han selv er reveforsker, med rabies som spesialitet!
CICERO har etterhvert ansatt en god del dyktige folk fra forskjellige grener innenfor naturvitenskap. Disse arbeider i hovedsak, såvidt jeg har kunnet bringe på det rene, med mikroklima. Her gjør de sannsynligvis en utmerket jobb. Men det er ikke innenfor mikroklima vi finner de globale svarene.
Et institutt for klimapolitikk? Hva er det forskerne skal prioritere? Politikk eller forskning?
I en del tilfeller, spesielt etter "climategate", har CICERO vært intervjuet i massemedia om kritikken mot AGW-hyptesen (hypotesen om menneskepåvirket klimautslipp som påvirker temperaturutviklingen i verden). I disse sammenhengene har det stort sett vært referert til IPPC (klimapanelet) - noe som i mitt hode er en klar parallell til Jehovas Vitners referanser til Bibelen, når de skal overbevise noen om den evige sannheten. Her argumenteres det ikke, det bare henvises til "sannheten". Dette har ikke noe med naturvitenskapelig argumentasjon og metodikk å gjøre.
Dagbladet hadde mot alle odds (de har sannsynligvis ingen journalister med naturvitenskapelig bakgrunn) en svært god artikkel i Magasinet, "Den indirekte forbindelse", der den danske professor Henrik Svensmark forklarte hvorfor sola antakelig var den største klimadriveren. Dette er ikke snakk om mer eller mindre sterkt solskinn, men om en solaktivitet som påvirker høyenergetisk kosmisk stråling, som igjen påvirker dannelsen av lave skyer, som igjen påvirker mengden av solstråling som varmer opp jorda. CICERO var raskt ute og avkreftet hypotesen. Her var det referanser både til klimapanelet og modellkjørende "klimaforskere". Det lederen for CICERO ikke hadde fått med seg, var at Svendsmarks hypotese var delvis understøttet av målinger, både i laboratoriet og i den virkelige verden.
Her er Svendsmarks kommentar, øyensynlig oversatt fra dansk til engelsk med http://translate.google.com :
In fact, global warming stopped and a cooling is beginning. No climate model has predicted a cooling of the Earth, on the contrary. This means that projections of future climate are unreliable, writes Henrik Svensmark.
The star, which keeps us in business, has over the past few years has been almost no sunspots, which are the normal signs of sun's magnetic activity.
In last week reporting the scientific team behind Sohosatellitten (Solar and Heliospheric Observatory) 'the number of sunspot-free days suggest that solar activity is heading towards its lowest level in about 100 years'. Everything indicates that the Sun is moving in a hibernation-like state, and the obvious question is whether it has any significance for us on Earth.
If you ask the International Panel on Climate Change IPCC, representing the current consensus on climate change, so the answer is a reassuring 'nothing'. But history and recent research suggests that it is probably completely wrong. Let us look closely at why.
Solar activity has always varied. Around the year 1000, we had a period of very high solar activity, which coincided with the medieval warmth. It was a period when frost in May was an almost unknown phenomenon and essential for a good harvest. Vikings settled in Greenland and explored the coast of North America. All in all it was good times. For example, China's population doubled during this period. But after about 1300 decreased solar activity, Earth began to get colder and it was the beginning of the period we now call the Little Ice Age. In this cold period disappeared all the Viking settlements in Greenland. Swedes surprise Denmark to go over the ice, and the London Thames froze repeatedly. But more seriously, they were long periods of crop failures which resulted in a poorly nourished population, because of disease and hunger was reduced by around 30 per cent. in Europe.
It is important to establish that the Little Ice Age was a global event. It ended in the late 19th century and was followed by an increase in solar activity. Over the past 50 years, solar activity was the highest since medieval warmth for 1,000 years ago. And now it appears that the sun returns and is moving towards what solar scientists call a 'grand minimum' as we saw in the Little Ice Age.
The coincidence between solar activity and climate through the ages have tried explained away as coincidence. But it turns out that almost no matter what time studying, not just the last 1000 years, so there is a line. Solar activity has repeatedly over the past 10,000 years fluctuated between high and low. Actually, the sun over the past 10,000 years spent in a sleep mode approx. 17 per cent. of time with a cooling of the Earth to follow.
One can wonder that the international climate panel IPCC does not believe that the Sun's changing activity has no effect on climate, but why is that you only include changes in solar radiation.
Just radiation would be the simplest way by which the sun could alter the climate. A bit like turning up and down the brightness of a light bulb.
Satellite Measurements of solar radiation have shown that the variations are too small to cause climate change, but they have closed their eyes for a second much more effective way Sun is able to affect Earth's climate. In 1996 we discovered a surprising influence of the sun - its impact on Earth's cloud cover. Højenergitiske particles accelerated by exploding stars, the cosmic radiation, helps to form clouds.
When the Sun is active its magnetic field shields better against the cosmic rays from outer space before they reach our planet, and by regulating the Earth's cloud cover can sun screw up and down temperatures. With high solar activity obtained fewer clouds and the earth is getting warmer. Low solar activity shields worse against the cosmic radiation, which results in increased cloud cover and hence a cooling. Since the Sun's magnetism has doubled its strength during the 20th century, this natural mechanism to be responsible for a large part of global warming during this period.
This also explains why most climate scientists are trying to ignore this possibility. It does namely into the notion that the 20th century temperature rise is mainly due to human emissions of CO2. If the sun as has been significant for a sizable portion of the warming in the 20th century, it means that CO2's contribution must necessarily be smaller.
Ever since our theory was put forward in 1996, it has been through very sharp criticism, which is normal in science.
First it was said that a link between clouds and solar activity could be better, because no physical mechanism was known. But in 2006 after many years of work we managed to perform experiments at DTU Space, where we demonstrated the existence of a physical mechanism. The cosmic radiation helps to form aerosols, which are the seeds for cloud formation.
Then came the criticism that the mechanism we have found in the laboratory, could not survive in the real atmosphere and therefore had no practical significance. But the criticism we have just emphatically rejected. It turns out that the sun itself is doing, what we might call natural experiments. Giant solar flares can have the cosmic radiation on earth to dive suddenly over a few days. In the days after the eruption cloud cover falls by about 4 per cent. And the content of liquid water in clouds (droplets) is reduced by almost 7 per cent. Here is a very big impact. Indeed, so great that popular can say that the clouds on Earth originated in space.
Therefore we have looked at the Sun's magnetic activity with growing concern since it began to wane in the mid-1990s.
The sun could fall asleep in a deep minimum was suggested by solar scientists at a meeting in Kiruna in Sweden two years ago. As Nigel Calder and I updated our book "The Chilling Stars" wrote we therefore somewhat provocative "we recommend our friends to enjoy global warming while it lasts."
In fact, global warming stopped and a cooling is beginning. Last week it was argued by Mojib Latif from the University of Kiel at the UN World Climate Conference in Geneva that cooling may continue through the next 10-20 years.
His explanation was natural changes in North Atlantic circulation and not in solar activity. But no matter how it is interpreted, then penetrates the natural variations in climate more and more.
One consequence may be that the Sun itself will show its importance for climate and hence test theories for global warming. No climate model has predicted a cooling of the Earth, quite the contrary.
This means that projections of future climate are unreliable. The forecast says it may be warmer or colder for 50 years is not very helpful, because science is not able to predict solar activity.
So in many ways, we stand at a crossroads. The near future will be extremely interesting and I think it is important to recognize that nature is completely independent of what we humans think about it. Will greenhouse theory survive a substantial cooling of the Earth? Not in its current dominant form. Unfortunately, tomorrow's climate challenges will be quite different than greenhouse theory's predictions, and perhaps it will again be popular to investigate the Sun's impact on climate.
Professor Henrik Svensmark is director of the Center for Sun-Climate Research at DTU Space. His book "The Chilling Stars" has also been published in Danish as "Climate and the Cosmos" (Gads Forlag, DK ISBN 9788712043508)
Vi vet fremdeles ikke nok om alle faktorene som er med å påvirke klimaet i så stor grad at vi får målbare klimaendringer. Vi ser imidlertid at Svensmarks hypotese har stor sjanse til å bli verifisert ved hjelp av eksperiment og målinger.
Enkelte av de som kritiserer alarmistene, hevder at havet har blitt kaldere de siste årene. Dette virker ikke så usannsynlig ettersom temperaturstigningen i luft har stått på stedet hvil de siste 15 år. Enkelte målinger av havtemperaturer bekrefter dette, men neppe over alt i alle verdenshav. Man har rett og slett for få observasjoner til å kunne si noe sikkert om dette. Derfor har havforskere tatt et grep for å bøte på mangelen av måledata. I løpet av år 2000 ble det satt i gang et stort prosjekt med å slippe ut mer enn 3000 synkebøyer i de fleste store hav i verden. Bøyene måler temperatur og saltholdighet i forskjellige dybder. Dette gir informasjon om varmemengden i de øverste 2000 meters lag av verdenshavene. Havforskningsinstituttet er deltaker i dette "ARGO-prosjektet".
I år 2007 var 3000 bøyer utplassert, og Havforskningsinstituttet la dette ut på hjemmesiden sin:
Målsetjinga til Argo-prosjektet er å ha 3000 operative Argo-bøyer, dette målet er det forventa at ein vil nå i løpet av året. Havforskingsinstituttet har satt ut 11 bøyer i Norskehavet, og av desse er det seks som framleis sender informasjon til land. Kvar bøye har ei levetid på omtrent fire år. Målet for forskarane er at det vert sett ut nye bøyer etter kvart som dei gamle sluttar å sende informasjon. For å få til denne utskiftinga i europeiske havområde, er det starta eit nytt EU-prosjekt som har fått namnet EuroArgo. Her deltek Havforskingsinstituttet saman med andre europeiske land. Målet med dette prosjektet er å få gjennomslag for at det er nødvendig å fornye bøyene etter kvart som dei sluttar å virke slik at talet på bøyer er stabilt. I tillegg vil ein arbeide for betre dataflyt og kvalitetssikring av data, at fleire og andre typar sensorar vert inkludert i bøyene og ein vil prøve å få til ei betre utnytting av informasjonen.
- Dei to siste bøyene som vi sette ut i fjor, har fått ekstra sensorar slik at dei også kan måle oksygen og klorofyll. At bøyene også kan måle slike biologiske parameter, gjer at dei blir endå nyttigare, og meir interessante for fleire brukarar, seier Kjell Arne Mork.
Fig. 12
forskar
kjell.arne.mork@imr.no
55 23 84 54
Hjemmesiden til Argo-prosjektet finner du her:
Video som viser hvordan en slik bøye fungerer:
ftp://kakapo.ucsd.edu/pub/argo/slides/argo.avi
Etter hvert vil nok måledata fra disse bøyene kunne gi verdifull informasjon som kan benyttes i klimaforskningssammenheng.
Siden vann har langt større varmekapasitet enn luft, vil det være oppklarende for klimaforskningen å vite mer om varmemengden som er skjult i havet. Plutselige endringer i denne varmemengden (vulkanisme?) vil kunne oppdages, slik at man lettere kan være forberedt på tilsvarende endringer i luft.
Det er sannsynlig at havtemperaturene påvirkes både av sola og vulkansk aktivitet.
Pr. i dag vet man for lite til å si noe sikkert om framtidig klimautvikling. Det ser likevel ut som om AGW-hypotesen, hva angår farlig oppvarming, er tilbakevist på flere punkter. Den er dermed avkreftet.
I praksis vil man da kunne konsentrere seg om å bekjempe farlig, menneskeskapt forurensning. Vi har mange former for (industri-)utslipp som er påvisbart farlig. Det er også fornuftig å trappe ned avhengigheten av hydrokarboner som energibærer, da kull- og olje-kildene vil ta slutt en vakker dag. Men en slik nedtrapping må basere seg på sunne økonomiske prinsipper og frivillighet - ikke på politiserte, kvasivitenskapelige funderinger og skremselspropaganda!
*
